SJELESORG

Ord til hjelp og trøst


Et menneske som vil ta imot Guds frelsende nåde for noe han har gjort selv, får ingenting. Den som tar imot den for intet som en gave fra Ham, får alt! ❤️ KUN AV NÅDE VED TRO! ❤️



Bare Gud kan bære deg gjennom mørke og lede deg til en plass med fred!



NOE Å TENKE PÅ:

Du ville ikke kjent det minste behov for å eie Jesus som din frelser hvis det ikke var fordi Gud selv med sin Hellige Ånd hadde dratt deg til Jesus.

Joh. 6:44: Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.


Overalt hvor evangeliet forkynnes, tar Den Hellige Ånd og legger det inn i hjertene, og så sant det da ikke avvises i vantro, kommer det til å frelse den som hører det.

 

Guds forutbestemmelse, hans evige rådslutning, gjelder bare frelse – ikke fortapelse.

Legg merke til det uttrykket som Jesus bruker i Matt. 25, 41. Han kommer til å si til dem

som ikke blir frelst: Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt for

djevelen og hans engler!

Fortapelsen er ikke beredt for mennesker. Når et menneske går fortapt er det ikke fordi

Gud har utvalgt ham til å gå fortap. Men det er fordi Gud ikke har fått virkeliggjøre sine

frelsesplaner på ham, Gud utvelgende nåde har ikke fått utvelge ham til frelse.

 

Den som ikke kan være Jesus foruten, fordi han kjenner alt så galt med seg selv,

han skal vite at Guds evige råd til frelse er virkeliggjort på ham! Det at et menneske

vurderer Jesus og det som han har gjort, som sitt høyeste gode, viser at han elsker Gud.

(Se Salme 16, 2). På ham passer karakteristikken i Rom 8, 28; den som elsker Gud.

 

 


HVORDAN TA I MOT GUDS NÅDE!

Et menneske som vil ta imot Guds nåde for noe,

får ingenting. Den som tar imot den for intet, får alt!

Slutt altså å streve! Ta bare i mot, og begynn å leve!

 

Åp 22:17: Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!



Å være en kristen er å dele kår med Jesus!

Matt 16:24: Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.

Guds Sønns kår er blitt den troendes kår. Det er en usigelig herlighet og salighet.

Men i første omgang – her i tiden – blir det allikevel et lidelses kår. Det kommer til uttrykk på denne måten: Såfremt vi lider med ham.

Det betyr på ingen måte at vi må lide for våre synder! Det gjorde Jesus helt alene – og det kunne bare han gjøre! Det betyr derimot at vi får samme skjebne overfor verden og i den som Jesus og evangeliet har fått. Jesus ble aldri populær, følgelig kan den som tror på ham heller aldri bli populær. Jesus ble ikke forstått av sin samtid, følgelig blir en kristen heller ikke forstått av sin samtid. Jesus ble forfulgt, og hans troende blir forfulgt for Jesu skyld. En kristen lever og tjener Herren i en verden som: Ligger i det onde. Nettopp det at han deler kår med Jesus må derfor bli et lidelses kår. Men deler vi lidelseskåret med Jesus her i verden, kommer vi også til å dele herlighetskåret med ham i saligheten! Derfor slutter ordet slik: For at vi også skal herliggjøres med ham.

 

Kilde: Bibelverket, fortolkning til Romerbrevet. Av Øivind Andersen.

 


OM Å BLI OG LEVE SOM EN KRISTEN


Å bli en kristen betyr ikke bare at en får en ny rettferdighet overfor Gud. Det betyr også at det kommer et helt nytt liv inn i hjertet. Denne nye rettferdighet er - som vi kommer til å se - ikke noen forbedring av det gamle mennesket, men en frigjøring fra det. Den som tror på Jesus styrkes med kraft ved Guds Ånd i sitt innvortes menneske, og det skjer ved at Kristus bor ved troen i hans hjerte (Efes. 3:16-17). Troen på Jesus lukker Jesus inn i hjertet. Og det fører til et helt nytt liv. En kristen blir omskapt innenfra. (2 Kor. 5:17). Dette livet kan bare skapes ved evangeliet. Det kan ikke skje ved lovgjerninger. Og det kan også fornyes bare ved evangeliet. Hvor det ikke blir noe nytt liv hos den som bekjenner seg som en kristen, er det heller ikke noen virkelig tro.

Kilde: Bibelverket, fortolkning til Romerbrevet. Av Øivind Andersen.


LOV OG EVANGELIUM

Jesus er livets brød. Men dette brød må etes. Det må tilegnes av deg og meg. Og det skjer ved tro. Jesus bruker ordene «ete» og «drikke» som billedlige uttrykk for det å tro. Tror du på Jesus? Vil du tro på ham? Her svarer noen: Jeg kan ikke tro. Jeg har prøvd, men det er umulig for meg. Om Gud bare ville gi meg et tegn, gi meg noe håndgripelig! Det kommer ikke saken ved, om du kan tro eller ikke.

Har du fått bruk for Jesus? Har du fått bruk for syndenes forlatelse? Har du ikke det, kommer det av at du ennå ikke har fått se sant på deg selv. Da kan det ikke hjelpe deg med all verdens tegn. Ja, om Jesus møtte deg og talte til deg, hjalp det ikke. Der en ikke tror Jesu ord, hjelper intet annet. Det du trenger er å omvende deg! Du må slutte å trekke deg unna når Jesus taler til din samvittighet.

Jesus sier: – Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.

Å komme til ham og tro på ham, er den ene og samme ting. Her er spørsmål om et tillitsforhold. Det er ganske enkelt spørsmål om du har tatt din tilflukt til ham! Har du det? Da tror du! Da er du frelst! Men hvorfor får jeg ikke fred? spør du. Fordi du ser på deg selv i stedet for på ham som du tar din tilflukt til! Det er ikke din tro som skal gi deg fred, men det at du stoler på hva han sier til deg: – Dine synder er deg forlatt!

Av Øivind Andersen. Fra «Livets brød», Gry forlag, Oslo 1966.


Det er de umyndige som Gud åpenbarer sitt ord for!

25 På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige. 26 Ja, Far, for slik skjedde det som var deg til behag. 27 Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for. Matt 11:25-27

Det er de umyndige som Gud åpenbarer sitt ord for. Det betyr de mennesker som ikke selv har noe de skal ha sagt overfor Guds ord, de som nettopp ikke er selvkloke, de som ikke stiller seg i et såkalt bedømmende og vurderende forhold til Bibelen.


DU ER UTVALGT OG DYREBAR FOR GUD!

Joh 15:16: Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.

Utvelgelsestanken står sentralt i hele Skriften. I GT står utvelgelsen av gudsfolket Israel sentralt. I NT er det utvelgelsen av den nye pakts gudsfolk som er hovedsak. Tanken er nøye forbundet med de sentrale trossannhetene om nåde, tro, rettferdighet og frelse.

Ser vi på Skriften som helhet, brukes ordet i tre forskjellige betydninger :

1. Om Guds valg av Israel som hans eiendomsfolk, som er gitt privilegier og ansvar i denne spesielle tjenestefunksjon.

2. Om utvelgelse av enkeltmennesker til en helt bestemt tjeneste for Gud i hans åpenbaringshistorie, og

3. Om Guds nådevalg i Kristus, Guds utvelgelse av mennesker til frelse og evig liv.

I GT finner vi ikke noe hovedord som helt svarer til vårt "utvelgelse". Men verbet for å velge ut er det hebraiske bahar. Grunnbetydningen er å se seg ut noe, foretrekke, velge noe framfor noe annet. Flere steder brukes ordet i ikke-teologisk betydning som vanlig omgangsspråk, det brukes med Gud som objekt, der mennesker velger Gud, hans vilje og vei, og - for det tredje - med Gud som subjekt, om Guds utvelgelse.

Om menneskets valg av Gud brukes ordet forholdsvis sjelden, Jos 24:15, 22. Vi merker oss at det sterkeste ord for Herrens utvelgelse av Israel også brukes om folkets valg av Herren som sin Gud. Det sier oss noe om at folkets eget valg ikke settes ut av betraktning. Et tydelig eksempel på denne tosidige bruk av ordet bahar er 2Sam 16:18, der ordet brukes både om folkets og Herrens valg av David til konge.

Den tredje gruppen er den altdominerende i GT. Vi hører om Guds utvelgelse av Israel som sitt folk, 5Mos 7:6, 7. 10:15. 14:2. Og vi hører om Herrens utvelgelse av Jerusalem. 1Kong 8:44, 48. 11:3, 32, 36. 14:21. 2Kong 21:7. 23:27. 2Krøn 6:6, 34, 38. 12:13. 33:7. Neh 1:9. Sak 3:2. Vi hører også om Herrens utvelgelse av fokets store ledere: Abraham, Neh 9:7; Moses, Sal 106:23; Aron, Sal 105:26 og David, Sal 78:70.

Herrens utvelgelse av Israel begynner med utvelgelsen av Abraham, Neh 9:7, og gjelder siden Abrahams ætt, det utvalgte folk. 5Mos 7:6-8. 14:2. Herrens utvelgelse av Israel er et nådevalg, da de selv ikke kunne påberope seg noen fortjeneste og verdighet. 5Mos 7:7. Det er i løftet om den kommende Messias at GTs utvelgelseslære har sitt utsping og sin rot. 1Mos 12:3. Hos 1:6-2:1. Og her sprenges alle nasjonale grenser, også hedningene er regnet med. Sml. Rom 9:25. Sammen med "Israels rest" skal hedningene søke til "Isais rotskudd". Jes 11:10.

I NT er vårt ord utvelgelse, det greske eklogê, avledet av verbet eklégesthai, velge seg ut. Oftest møter vi adjektivet eklektós, utvalgt. Ordene brukes også i NT sjelden om menneskets valg. Men det brukes om valg av menighetstjenere, Apg 6:5, av menighetsutsendinger, Apg 15:22, 25. Det mest kjente stedet er vel Luk 10:42, der det sies om Maria, at "hun har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne". Som Jesus selv er den utvalgte som Faderen har sendt til verden, Luk 9:35, så velger han ut sine apostler, Joh 6:70. 13:18. 15:16, 19.

"De utvalgte" er en benevnelse brukt også om det nytestamentlige gudsfolk. Synoptikerne bruker uttrykket i eschatologisk betydning, Matt 24:22. 24:24, 31. Luk 18:7.

NT taler klart om Guds frelsesvilje for alle mennesker, Matt 28:18ff. 3:16. 1Tim 2:4. Og Guds frelsesvilje går tilbake til hans evige rådslutning, Apg 2:23. 1Pet 1:20. Ef 1:9ff. Utvelgelsen av oss bestod i utvelgelsen av Kristus som vår frelser, Ef 1:4. Det er en dyp sammenheng med at vi er "forutbestemt til frelse" og Guds beslutning om å la sin Sønn gå inn i historien og sone vår synd. Guds forutbestemmelse virker verken mot eller uten vår vilje. I møte med den blir han oss enten til fall eller oppreisning.

Sammenfatning: Utvelgelsen er Guds eget verk til Guds egen ære, Tit 1:1. Ef 1:4, 6. Den skjer etter Guds forsett og hans viljes råd, Ef 1:11, etter hans forutviten, 1Pet 1:1-2. Det er en utvelgelse fra verden, Joh 15:19 og den forutsetter et nådevalg, Rom 11:5.

Kallets og utvelgelsens mysterium ble oppfattet av de første kristne som noe enkelt og fundamentalt, noe det ikke skal spekuleres i, men lovprises over, Ef 1:3ff. Ikke noe sted i NT tas det opp som et problem som må løses eller forstås av mennesketanken. Det stilles ikke opp noen motsetning mellom Guds suverene utvelgelse og hans universale frelsesvilje. At Guds utvelgelse skjedde i Kristus, utelukker ikke, men inneslutter vårt frie valg, Rom 8:28f, 9-11.

Guds ord lærer ingen utvelgelse til fortapelse. Tvert imot strir en slik tanke mot alt det Bibelen sier om Guds alminnelige frelsesvilje. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Gud ekskluderer ingen. For hvert eneste menneske som hører ordet om utvelgelse, står det skrevet: du, dere, vi. Ved sitt nådige ord inkluderer Gud. Det er mennesket som stundom i vantro ekskluderer seg selv, 1Pet 2:7-8: "De snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt." Den siste setningen betyr ikke at de er bestemt til å snuble, men at vantro mot Ordet uvilkårlig vil føre snubling og fall med seg. I utvelgelsestanken møter vi Gud. Og på forunderlig vis forløser han i oss den tanken at vi er satt inn i en verden hvor det vi vet og forstår er for intet å regne mot det vi ikke vet og ikke forstår.

Kilde: Lundes Bibelleksikon, gjengitt med tillatelse av Lunde Forlag AS.


Sal 18:17: Fra det høye rakte han ut sin hånd, han gr-ep meg, han drog meg opp av dype vann.

Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut!

Joh 6:37

Hvordan kan jeg vite om jeg er en av dem som Faderen har gitt til Jesus? Det er mange kjempende sjeler som spør slik.

Svaret er svært enkelt. Må du eie Jesus? er det blitt helt nødvendig for deg å ta din tilflukt til ham? Ser du Jesus som din eneste reddning? Må du ta din tilflukt til Jesus fordi du vet at du er fortapt uten ham?

Kan du svare ja på disse og liknende spørsmål, er det bevis på at Faderen har gitt deg til Jesus Kristus, og at han har tatt imot deg.

Jesus sier: Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Joh 6:44

Du ville ikke kjent det minste behov for å eie Jesus som din frelser hvis det ikke var fordi Gud selv med sin Hellige Ånd hadde dratt deg til Jesus.

Dette oppleves så underlig. Etter våre tanker og følelser virker det kanskje også helt bakvendt. Vi opplever bare at alt er galt med oss. vi er æresyke, hovmodige, urene, egoistiske - ja, rett ut fiendtlige mot Gud. Det er så håpløst og trøstesløst med oss selv. Og, kjennes det ut som, den eneste rettferdige følgen av vår synd og utroskap ville være at Jesus støtte oss fra seg. Jesus vet at det føles slik for dem som er av sannheten. Det som vi har fått se og oppleve om oss selv, er ikke noe annet enn nettopp det Guds eget ord sier om oss: Vi bærer på et fiendeskap mot Gud. Rom 8:7 Og derfor forsikrer Jesus oss: Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. 

Den som har tatt sin tilflukt til Jesus på denne måten, har han allerede tatt imot. Så hvis du har tatt din tilflukt til Jesus, har du syndenes forlatelse og evig liv - og løfte om at Jesus skal oppreise deg på den ytterste dag.

Kilde: VED KILDEN. Av Øivind Andersen.

 


For intet er selve kjennetegnet på Guds kjærlighet fremfor noe annet

For av intet skapte Gud verden, for intet ga han sin egen Sønn, for intet gir han oss evangeliet, for intet skjenker og gir han oss sin rettferdighet gjennom troen på det, for intet får vi leve som kristne og for intet skal vi nå målet i det fullkomne Guds rike.

Åp 22:17:

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.


Jes 49:16:

Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.