DIAKONTJENESTEN

Pinsemenigheten

Betania Klavestadhaugen

For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Matt 6:14

Hans banner over meg er:

KJÆRLIGHET!

Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh 14:6

Resten av denne siden skal først og fremst peke på Jesus Kristus som frelser og forløser for alle mennesker, samt være til oppmuntring og hjelp til å få se og kjenne Guds kjærlighet, frelse og trøst i enkelt menneskers hverdagsliv. Diakontjenesten er en tjeneste for alle mennesker. Du må ikke ha en gudstro for å ta kontakt med oss!

GUDS KJÆRLIGHET!

Jesus Kristus ga oss sitt liv (legeme og blod) frivillig for at vi skulle ha liv ved ham.

Kjærlighet - er Guds vesen og den største kristne dyd, 1Joh 4:8. Rom 13:10. 1Kor 13:13. Det hebr. ordet 'ahãbã uttrykker alle former for kjærligheten, både den lidenskapelige seksuelle kjærligheten mellom mann og kvinne, Høys 8:6, morskjærligheten og vennskap mellom mennesker, 2Sam 18:1-3, og det gjensidige forholdet mellom Gud og den enkelte, 5Mos 10:14-15. På gresk brukes tre ord for å dekke det samme: éros er den erotiske kjærligheten som begjærer den andre for seg, filía er følelsen av sympati og omsorg, vennskap og slektskap, og agáp er den fritt utvelgende kjærligheten som ikke elsker fordi objektet er elskelig, den er en guddommelig kjærlighet. Guds kjærlighet synes å være grenseløs, men har likevel en grense - Gud kan ikke elske slik at han oppgir sitt eget vesen (hellighet, nidkjærhet). Guds kjærlighet er først og fremst åpenbart i Kristus og hans forsonerverk, Joh 3:16. Israels utvelgelse beror på Guds utvelgende kjærlighet til dette folket, 5Mos 7:6-9. Til et gjenstridig og frafallent folk kan denne kjærligheten likevel si: "Jeg vil lege deres frafall. Jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem!" Hos 14:5.

Når den troende får del i Ånden, utgytes Guds kjærlighet i hans hjerte, Rom 5:5. Han elsker fordi han er elsket. Jesus har innskjerpet budet om å elske hverandre, Matt 5:43ff, uten denne kjærligheten har vi nemlig heller ingen kjærlighet til Herren, 1Joh 4:20. Rom 13:8. Broderkjærligheten viser at vi har gått over fra døden til livet, 1Joh 3:14ff. Når Peter regner opp de kristne dyder som vi i troen skal legge vinn på, 2Pet 1:5-7, avslutter han med: "og i gudsfrykten broderkjærlighet (filadelfía, NO78: brorskap), og i broderkjærligheten kjærlighet til alle (agápe, NO78: kjærlighet)".

Kilde: Lundes Bibelleksikon, gjengitt med tillatelse av Lunde Forlag AS.

HVEM ER JESUS KRISTUS?

Jesus Kristus - er gresk form av de hebraiske ordene. Joshua, Herren er frelse, og Messiah, den salvede. I det følgende skal vi forsøke å få en oversikt over Jesu liv og gjerning fordelt over flere avsnitt:

1. Kildene til vår kunnskap om Jesus er først og fremst evangeliene og andre glimt som kommer fram i Apg og brevene i NT. Apostlene var øyenvitner til Jesu liv, og skrev sine skrifter ved Åndens medvirken. Se inspirasjon. Antikkens historieskrivere nevner også Jesus. Suetonius (ca. 120) sier i sin biografi over keiser Klaudius (41-54) at jøder under ledelse av en viss Chrestus fikk i stand uroligheter og ble utvist fra Roma omkring år 50. Historieskriveren Tacitus (ca. 110) skriver om brannen i Roma under Nero (64), hvordan keiseren dømte og straffet de kristne, "som har navn etter Chrestus som Pontius Pilatus lot henrette under keiser Tiberius". Både hos Josefus og i Talmud blir Jesus nevnt.

2. Kronologien er selvsagt ikke helt sikker, men ut fra Johannes-evangeliet ser det ut som om Jesu offentlige virksomhet strakte seg over minst tre år, Joh 2:13. 6:4. 13:1 - kanskje var også høytiden i Joh 5:1 en påskefeiring. Vi regner med Jesu fødsel ca. år 5-7 f.Kr., og hans død i året 30. Se tidsregning.

3. Jesu fødsel er det fortalt om i Matt 1 og Luk 1-2. Hans mor var Maria fra Nasaret, hun var trolovet med Josef og fikk et budskap fra Gud gjennom engelen Gabriel om at hun skulle føde en sønn: "Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn," Luk 1:35. Jesus hadde altså ingen menneskelig far. Josef er kalt Jesu far fordi han ifølge loven gjaldt som hans far. Av samme grunn er det Josefs slektsregister som meddeles i Matt 1. I juridisk forstand var Josef faren, og Jesus dermed av Davids ætt. Jesu fødsel av en jomfru har alltid vært av stor betydning for vår tro på ham som Guds Sønn, derfor er jomfrufødselen også med i den kristne kirkes bekjennelse. Avvisning av dette faktum holder ikke når beretningene blir tatt som de står: Fortellingen i Matt 1 og Luk 1-2 er helt igjennom av jødisk karakter og inneholder ingen antydning til hedenske myter. Fortellingen er preget av kyskhet og saklighet. De to beretningene vi har, er skrevet uavhengig av hverandre. Matteus forteller ut fra Josefs synspunkt, Lukas fra Marias, og de stemmer fullstendig overens. Se Immanuel, uttømme.

4. De stille årene, fra Jesus var 12 år gammel og til han ble døpt, fortelles det lite om. "Han gikk fram i visdom og alder og velvilje hos Gud og mennesker," Luk 2:52. Han arbeidet i Nasaret og Kapernaum, som snekker ved siden av sin far Josef.

5. Jesu dåp. Da Johannes døperen stod midt oppe i sin virksomhet, kom Jesus en dag og ville bli døpt, Matt 3:13ff. Gjennom samtale med ham forstod Johannes at Jesus var syndfri, og derfor nektet han å døpe ham. For denne dåpen var en synders dåp, den førte med seg en sinnsforandring. Jesus nødet ham likevel, "for å fullføre all rettferdighet". Gjennom dåpen gikk han inn under slektens synd for å sone den. Etter denne hendingen omtaler Johannes ham som det Guds lam som bærer verdens synd, Joh 1:29. Ved dåpen fikk han også den åndsutrustning han trengte for sitt kall på jorden.

6. Jesu fristelse. Etter dåpen ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen, Matt 4. Han ble fristet fordi han skulle gjennomgå alt det som et menneske må gjennomgå her i verden, og han seiret over djevelen på menneskenes vegne. Fristelsen gikk ut på å foreta en selvisk handling, å ta en snarvei til anerkjennelse som Messias, og å opprette et verdensrike i stedet for Guds rike. Også senere ble Jesus fristet til å forlate lidelsens vei i strid med Faderens vilje.

7. Jesu plan med sitt livsverk. Jesus var seg bevisst at det lå en guddommelig plan til grunn for hans liv på jorden, denne fant han i profetiene i GT, og henviser ofte til dem, Matt 26:54. Han oppfylte denne planen som var gitt, Joh 2:4. 5:20. Det han gjør, var forutsagt. Hans 12 apostler henviser til Israels 12 stammer, de 70 disiplene til de 70 folkeslagene i 1Mos 10, osv. Offerdøden på korset visste han om, fordi den var omtalt på forhånd, Matt 16:21.

8. Oversikt over Jesu offentlige virksomhet, som varte omkring tre år. En kan gjerne dele denne tiden inn i tre perioder: Den ubemerkte tiden er omtalt i Johannes' evangelium. Døperen henviser sine disipler til Jesus, og de begynte å følge ham, Joh 1-4. Etterpå kom folkets allmenne velvilje, da Jesus bodde i Kapernaum. Han hjalp dem som var i nød, og store skarer samlet seg rundt ham. Han gjorde under og fortalte liknelser. Her finner vi også bergprekenen og forklarelsen på fjellet. Men forkynnelsen har vært for radikal for de fleste, så nå kommer motstandens tid med løvhyttefesten i Jerusalem, da de planla å drepe ham, Joh 7:1-10:21. Den siste reisen til Jerusalem er skildret i Luk 9-19.

9. Jesu selvvitnesbyrd kom fram i hans prekener og undervisning. Han innbyr menneskene å komme til seg, og slår fast at frelsen er avhengig av hvordan de stiller seg til hans person, Mark 2:10. Han alene er skyldfri, og dømmer synder strengere enn noen annen. Han vet at han er kommet for å befri slekten fra syndens skyld og makt, Joh 8:46. Apg 3:14. Han har vært til hos Faderen fra evighet av, før han ble menneske. Om denne foruttilværelsen taler han særlig i Joh 3:16. 6:38. Også apostlene vitner om hans preeksistens, Joh 1:1-3. Fil 2:5-8. Han er Messias og Menneskesønnen, og han er Guds Sønn. Mange kunne kalles Guds sønner i Bibelen, men Jesus var selv en evig guddomsperson. Han står over alle engler og mennesker, Matt 16:16ff. Her må Guds Sønn betyr noe annet enn Messias. Johannes- evangeliet omtaler Jesus svært ofte som Guds Sønn, Joh 1:34. 3:35. 5:25. 10:36. Han kalles også den enbårne sønnen, Joh 1:14. 3:16. Urkristendommen tilbad Jesus som Gud, Apg 7:59. Rom 9:5. Kristi frelsesverk avhenger også av hans guddom. Her kunne det også vært på sin plass å minne om de benevnelsene som er brukt på Jesus i NT, f.eks. Herren, Kristus Jesus, Kongenes konge, Den høyestes sønn, Den siste Adam, Sønnen, Lammet, Ordet, Frelseren, osv.

10. Jesu lidelse og død, det var dette han var kommet til verden for, Matt 16:21. Joh 3:14ff. Dette lå i Guds frelsesplan, den som Jesus var lydig mot inntil døden, Fil 2:8. Apg 2:23. Her blir vi minnet om anklagene mot Jesus, han ble dømt fordi han spottet Gud, Matt 26:63ff. Pilatus overgav ham til korset, der en forbryter vanligvis døde av tørste og utmattelse. Etter seks timer var Jesus død, Joh 19:14. Han led den straffen som syndere hadde fortjent å lide i evigheten, Jes 53:5.

11. Jesu oppstandelse hadde han selv forutsagt, Matt 16:21. Mark 9:9f. Denne profetien gikk i oppfyllelse i mange vitners påsyn, og vår frelse er avhengig av den, 1Kor 15. Om han ikke hadde oppstått, ville han heller ikke ha vært den levende Guds Sønn, Joh 5:26. Vantroen taler her om syner som disiplene hadde, og om selvbedrag - dette er utelukket ut fra sammenhengen, Luk 24:39. Jesu legeme var blitt levendegjort og herliggjort, Joh 20:19.

12. Jesu himmelfart hadde han også forutsagt, Joh 6:62. 7:33. Ved denne opphørte hans synlige nærvær hos disiplene, og han fikk igjen den herlighet han hadde fra før han ble menneske, Joh 17:5. Han var seierherren, Ef 4:8. Han lever nå i himmelen og går i forbønn for sine, Heb 8:1. Matt 28:20.

13. Jesu gjenkomst snakket han også om under sitt jordeliv, Matt 16:27f. Håpet om Herrens gjenkomst går som en rød tråd gjennom NT, 1Tess 5:2. Rom 13:12. Åpenbaringsboken handler bare om dette. Han kommer synlig i skyene, det blir en oppstandelse og forvandling, 1Kor 15:51-52. Og en endelig dom. Men dagen og timen vet ingen, Mark 13:32. Matt 24:4ff. Den troende menigheten skal få leve i forventningen.

14. De tre embetene. Fra gammelt av har en snakket om Jesus både som konge, yppersteprest og profet. Ypperstepresten bar fram sitt blod som sonoffer, og går i forbønn for oss i dag. Profeten forkynte evangeliet om Guds rike, og taler i dag gjennom sitt ord. Og som Frelseren er han konge i det riket han har grunnlagt, og som han åndelig hersker over (nådens rike). Hans herlighetsrike vil komme til syne når alle skal bøye kne i dommen.

Kilde: Lundes Bibelleksikon, gjengitt med tillatelse av Lunde Forlag AS.

Her kan du lese, Åge M. Åleskjær sin bok: VEIEN TIL HIMMELEN - Klikk: HER